Bomuldsfabriken Kunsthall
Torbjørnsbu Gruver 

Norwegian project description:

Bakgrunnen for prosjektet er å maksimere opplevelsespotensialet i det kulturhistoriske landskapet bak Bomuldsfabriken kunsthall. Bomuldsfabriken Kunsthall har jobbet aktivt i over 10 år for å få realisert Kulturarena Torbjørnsbu Gruver, som er prosjektets tittel. Hovedidéen er å skape en arena hvor fortellingen om en av grunnpillarene for Arendal som by, malmutvinningen i Torbjørnsbu, fortelles i samspill med en serie stedsspesifikke samtidskunstverk. Området byr på farer, og fri ferdsel i de gamle gruvene ble tidlig utelukket. Ideen om en elevert gangbane krystalliserte seg etter hvert, og etter to forkastede skisseprosjekter fikk studioMajor oppgaven om å forsøke å løse oppgaven med godt utgangspunkt i erfaringer og oppdagelser som ble avdekket av de foreløpende prosjektene. Det svært kuperte terrenget kombinert med byggverkets lengde gjorde behovet for centimeterpresisjon med tanke på prosjekteringsgrunnlaget essensielt. Kartgrunnlag måtte derfor erstattes med en 3dscanning av området som muliggjorde skånsomheten det realiserte prosjektet viser overfor trær og topografi.

Arkitekturen er en sammenstilling av sikksakkende svevestier, usiktspaviljonger og atkomster til det kulturhistoriske landskapet. Visuelt sett er prosjektet drevet av ideer om det vernakulære, en stedegen tidløs arkitektur som igjennom narrativer knytter seg til sine omgivelser uten å ty til etterlikning. Materialiteten i prosjektet, som i all hovedsak er konstruksjonsstål, er et naturlig valg som et kulturhistorisk narrativ om jernmalmen som ble fraktet ut av gruvene, men også med tanke på å harmonere med landskapets fargepallett med naturlige innslag av jernmalm i den stedegne bergarten. Den fysiske utformingen av prosjektet forsøker å tilrettelegge for en visuell resonans i landskapet ved å forsterke rom- og retningsdannelser. Prosjektet er strukturert rundt et tydelig definert repertoar av arkitektoniske strategier hvor «albuer», «plattformer», «stylter» og «stier» er tydelige familier av elementer med konsekvente visuelle logikker. Disse elementene er samtidig fleksible nok til å ta opp variasjoner i landskapet teknisk sett, og satt sammen til en helhet tilrettelegger prosjektet for en god og uforstyrret opplevelse av både det kulturhistoriske landskapet og den stedspesifikke kunsten.

English Project description:

The background for the project is to maximize the experience potential in the cultural-historical landscape behind “bomuldsfabriken Kunsthall”, a gallery of contemporary art located in Arendal, Norway. The gallery staff has been working actively for over 10 years to realize the project. The main idea is to create an arena where the story of one of the prerequisites for Arendal to grow into a city, the ore mining in Torbjørnsbu, is narrated in juxtaposition with a series of site-specific contemporary artworks. The area offers dangers, and free access to the old mines was early dismissed as impossible. The idea of ​​an elevated footpath gradually materialized, and after two failed proposed sketches by other architectural firms, StudioMajor got the opportunity to try and find a solution to the task. Although the project had a good starting point thrrough the experiences and discoveries revealed by the previous failed projects, there were still a lot of challenges. The complex hilly terrain combined with the length of the proposed architecture demanded a very high resolution of the digital model. Therefore, the digital map offered by the municipality had to be replaced with a 3D scan of the area that enabled the “gentle landing” of the project between trees and topography, with minimal impact on the landscape. The architecture is a combination of zigzag bridges, viewing platforms and a general provision of access to the cultural-historical landscape.

Visually, the architecture is driven by ideas of the vernacular, an in-situ timeless architecture that through narratives establish connections to its surroundings without resorting to imitation. The materiality of the project, which is largely structural steel, is a natural choice as a manifestation of the iron ore that was extracted from the mines. The choice of structural steel does not only resonate with the cultural history narrative, but also, more crudely, with the landscape's color palette with natural elements of iron ore in the indigenous rock. The shape and design of the project attempts to facilitate visual resonance in the landscape by echoing spaces and directions found in the topography. The project is structured around a clearly defined repertoire of architectural strategies where "elbows", "platforms", "stilts" and "paths" are distinct families of elements with individual consistent visual logics. At the same time, these logics are flexible enough to accommodate landscape variations technically, and as an architectural sequence, facilitate a tailored experience of both the cultural-historical landscape and the in-situ artworks.